I kveld setter jeg og Jannicke oss i bilen for å hente Marte som ankommer Perth International Airport. Marte er en av eierne til Happy, som vi har passet den siste tiden. Så det er siste kvelden Happy er med oss, skal bli rart å ikke ha henne tuslende etter deg hvor enn du beveger skrotten. Men det at hun forlater oss betyr at moren og faren til Jannicke kommer om noen dager! Siden huset vårt alltid er kjemperyddig og super-rent så har vi såklart ikke behøvd å rydde eller vaske noe som helst for å gjøre et godt inntrykk på foreldrene hennes. Æresord!
I morgen er det innkjøp av varmeovner siden det er superkaldt her. Tidligere i dag kunne jeg stå på rommet mitt å puste røyk fordi det var så kaldt. Og i sta når vi så filmen “the Road” var vi fullt påkledd + morgenkåpe + teppe og varmeovn, noe som kanskje forklarer litt hvor kaldt det faktisk er her i huset. Australia har ennå en del å lære når det kommer til isolasjon! Men forhåpentligvis blir det litt varmere når vi får varmeovner i hus.
Det er rett og slett ikke så mye spennende som foregår om dagene. Vi har bestemt oss for å ha sunnere matvaner, noe som innebærer wholegrain, bare snop på lørdager og kutt på dritmat. Regner med jeg kommer til å skeie litt ut i Thailand, men jeg skal prøve å være så flink som overhode mulig, men jeg er jo tross alt på ferie.
Deilig å vite at om en uke sitter jeg på balkongen i Thailand å koser meg med resten av familien, og forhåpentligvis ser VM-finalen i reprise. Er så heldig at jeg sitter på flyet fra Perth til Thailand når finalen sendes på TV, så jeg får ikke den med meg! Forhåpentligvis klarer jeg å la være å få med meg resultatet så jeg kan rigge meg til i sofaen å se den senere.
Forresten, noen andre som er medlemmer på bokelskere.no? Dere finner meg her
Om noen av dere er så heldig å ha hatt en like god barndom som meg og kan sangen “den uheldige mannen” med melodi og tekst så kan dere virkelig skjønne hvor jeg kommer fra. Jeg har såklart funnet ut at under finalen i VM så er jeg pent plassert på et fly fra Australia til Perth. Jeg er så salig godt plassert der at jeg jaggu ikke får med meg verken første omgang, pause eller andre omgang for den saks skyld. For jaggu har jeg ordnet det slik at avgang er før kampstart, å når jeg mellomlander i Singapore så er hele kampen helt helt ferdig.
For dere som ikke har hatt en så fantastisk barndom som meg, så kan dere trykke play for å høre hvilken sang jeg snakker om. Det er ingen ringere enn Thorbjørn Egner som synger denne visen:
Men over til det som virkelig er i fokus. For det jeg lurer på er om karma jobber effektivt nå for å kunne ta tidlig pensjon når jeg tenker å begynne et liv full i faenskap. Som om det ikke var nok så startet det såklart å regne samme kveld som jeg vasket klær og hengte de ut på snoren. Videosjappa borti gata er lagt ned, så vi har ikke mulighet til å leie filmer i nærheten (som vi vet om). Det som mangler nå er at jeg roter meg bort på flyplassen i Singapore, blir kidnappet og solgt som kaninfor til en japaneser på ferie.
Og om dere lurer på hva jeg gjør på fra klokken 19:30 til 04:30 om nettene så er det å være plantet foran VGLive, fordi jaggu så suger det å bo i min tidssone og å være middels fotballinteressert.
Her ligger jeg henslengt på sengen, klokken er bikket ett om natten og fra min kjære macbook kommer det pingelyder som bare rakkern. Selv om jeg befinner meg helt på andre siden av jorden så må jeg være ålesundspatriot en gang iblant, så jeg ofrer nattesøvnen min for å få med meg kampen mot Sandefjord. Jeg har til og med tippet for anledningen, og så langt ser det ganske lyst ut. Trenger bare mål fra Aalesund snart.
Når sant skal sies så er det ikke bare det jeg ofrer nattesøvnen min for, jeg har også snakket med min kjære familie hjemme som strever med å få til webkamera på datamaskinen. OI, der scorte Diego Silva! Men ja, stefaren min har vertfall gitt opp kampen mot webkameraet og sier jeg får ta det når jeg kommer hjem på besøk… I Desember…
Men over til noe helt annet. Jeg håper hver eneste en av dere nyter livet hjemme i Norge! For hver eneste dag som går her så kjenner jeg at jeg virkelig savner ekte norsk smågodt og stjernemix posene! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg frivillig kunne betalt flybilletten til noen om de ville tatt med seg kilovis med smågodt og stjernemix til meg!
Nå er ikke jeg i besittelse av penger til nettopp dette, så jeg får heller fortsette å friste meg selv med bilder på internett. Ja du leste rett, det er så drastisk at jeg sitter å googler stjernemix for å se på bilder av den vidunderfulle posen med det fabelaktige godteriet nedi. Når jeg kommer hjem i Desember kommer jeg til å bli feit(ere)!
Nå må jeg nesten ta kvelden snart, må bare holde meg våken gjennom resten av omgangen. I morgen kan jeg forhåpentligvis logge meg på norsk-tipping sine sider for å oppdage at jeg plutselig har litt mer lommerusk å rutte med. I mellomtiden kan dere kose dere med dette bildet;
Bilde lånt fra: www.yellowman.dk
Så lang tid tok det før internetten endelig var i hus! Ni uker tok det til vi fik routeren, så gikk det rundt tre-fire dager, og i dag ringte jeg internettleverandøren, ventet en tre kvarter med fancy heismusikk, så fikk vi internetten fikset!
Endelig er internett i boks, noe som gjør det enklere for alle fire i huset med tanke på kontakt med omverdenen, bank og alt som har med skole å gjøre. En har virkelig ikke anelse på hvor avhengig en blir av å sitte forann en dataskjerm å surfe rundt på internett før internetten forsvinner.
Er en stund siden siste bloggpost ble skrevet, og jeg må få nevne at jeg hadde en veldig bra ferie. Jeg klarte selvsagt å få førstegrads forbrenning første Søndagen i ferien, noe som gjorde at jeg fikk blemmer og styr over hele magen. Det var ikke fullt så flott. Men jeg koste meg mye likevell, vi hadde en flott roadtrip til Lancelin hvor de andre sandsurfet; siden jeg hadde handikap så var jeg dagens fotograf, noe som passet meg ypperlig. Ferien var vertfall strålende, det var utrolig greit å ha to uker fri (selv om jeg hadde ufattelig mye skolearbeid som måtte gjøres).
Slenger ut litt bilder fra sandsurfingen i Lancelin:
Ellers så var jeg og housematen min Renèe på håndballcup på Fredag, vi spilte for skolelaget vårt, noe som var ufattelig kjekt. Til tross for at jeg ikke kunne bøye kneet mitt etter cupen var ferdig så angrer jeg ikke et sekund! Det var en ufattelig kjekk opplevelse å spille cup mot de andre skolene i Perth, og vi møtte på et par tre-fire landsmenn. Viktigst av alt så vant vi alle kampene våre, og hadde en virkelig nervepirrende finale som endte i ekstraomganger og straffekonkuranse, men jaggu så tok vi å vant finalen også!
Jeg og Renèe er de to helt ytterst på høyre.
