♪ Peter Cincotti – December Boys
Jeg gleder meg til jeg får neste lønning, jeg har ellerede planene klare. Det første jeg skal gjøre er å kjøpe meg Kings of Leon med platen Only by the Night, og ikke minst platen East of Angel Town med Peter Cincotti! Dette er cder jeg kan sitte å drømme meg vekk med i flere timer, det er musikk som går til uansett humør og kan gjøre hverdagen så utrolig mye bedre.
bilde lånt fra: musicremedy.com
For dere som har spotify så kan dere trykke her for å komme til Kings of Leon sin plate, eller her for å komme til Peter Cincottis plate. Anbefaler dere på det sterkeste og sjekke ut disse to platene, om ikke så går dere virkelig glipp av noe utrolig bra.
Dette er cder en kan høre på fra begynnelse til slutt uten å hoppe over en eneste sang, virkelig herlig musikk som alle burde få med seg. Jeg regner med de fleste har fått med seg Kings of Leon allerede, og om dere likte Kings of Leon så ligger Peter Cincotti i noenlunde samme gate.
Men nå derimot må jeg nesten løpe, jeg ser ikke ut og jeg skal i møte om 40minutter, så jeg får vell bare kjappe meg. Dere får kose dere videre 
♫ The Classic Crime – Blindfolded
Den eneste grunnen til at jeg valgte å stå opp tidligere enn nødvendig i dagtidlig var at jeg visste at jeg hadde boller til frokost. I går lagde jeg nemlig 20 hveteboller som smakte himmelsk godt. Men når jeg kom opp i dagtidlig trøtt som få med pysjen på halv 8 så var det ikke en eneste hvetebolle igjen! Jeg hadde ikke tenkt å gi meg uten kamp, og siden jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha hveteboller med jordbærsyltetøy til frokost i dag, så hadde jeg ikke noe annet valg enn å lage flere.
Jeg hentet frem bakeboken som jeg har sverget til i det siste, doblet oppskriften og laget 40stykker. Til slutt, etter heving, etterheving og steking så fikk jeg endelig frokosten min. Ferske boller med jordbærsyltetøy og et stort glass med sjokomelk.
I og med at min egen bestemor, som er svært kritisk til all bakst utenom sin egen, godkjenner de, og gjerne ville ha flere hveteboller så tenkte jeg at jeg skulle dele min mesteroppskrift. Jeg garanterer at det blir en suksess med hele familien, med mindre de ikke tåler hvetemel eller andre ingridienser som skal oppi.
Først må jeg nevne at oppskriften er tatt fra boken ”Bakebok for mannfolk –og folk flest” som er skrevet av Heidi Brunstad slik at jeg ikke stjeler oppskriften og sier det er min egen.
Dette rekker til ca. 20boller
- 80gram margarin
- 5dl melk
- 50gram gjær (det tilsvarer en pakke)
- 6ss sukker
- 1ts kardemomme
- 1ts bakepulver
- ca. 11-12 dl hvetemel, siktet (jeg bruker 11 dl.)
Stekes på 210grader, midt i ovnen i ca 10-12minutt.
Noe som jeg lærte i heimkunnskapen på ungdomsskolen var å blande alt det tørre først, og så det våte i etterkant. Så jeg unnlater og skrive direkte fra boken, og deler heller en fin huskeregel.
Smelt smøret, tilsett 5dl melk og varm dette til 37grader (kroppsvarme). Bland alt det tørre i en bakebolle, tilsett melk og smør når dette er varmet. Bland det hele til en deig som ikke e for tørr eller for løs (den skal være litt klissette). Legg over et håndkle og hev i 25minutter.
Jeg regner med alle vet hvordan dere lager bollene runde og det som er, så det skipper jeg. Etterhev så bollene på stekebrettet i 20minutter (med håndkle over) og smør de så med en blanding av et vispet egg og ½ dl melk før de går i ovnen.
Da sier jeg bare bon appetit
♪ A Day To Remember – Over My Head
I natt før jeg sovnet så lå jeg på stua og kikket opp på en klar stjernehimmel, noe som resulterte at tankene mine fløy sin vei. Dette var såklart etter jeg hadde lagt meg og før mamma kom hjem og vekte meg for å sjekke om jeg var våken.
Jeg hørte på musikk og denne kvelden var det Bon Jovi med sangen The one that got away som kom luskende ut av høytalerne mine. Det fikk meg til å tenke på at alle har en person i livet sitt som en kanskje ikke lenger har noe med å gjøre, men som alltid ligger i tankene dine.
Det kan være en gammel flamme, en god venn eller kanskje en forelskelse? Jeg kan godt innrømme at jeg har en slik person, en person jeg har stolt fullt og helt på, men som jeg ikke har noe med å gjøre lenger. Vi har simpelthen vokst fra hverandre, og eneste gangen vi egentlig snakker er om vi går forbi hverandre på gaten og sier hei, eller en sjelden gang faktisk finner på noe sammen.
Men etter denne personen så har ikke jeg kunnet knytte meg til noen andre på samme måten, og hver eneste gang jeg ser personen så kommer alle følelsene strømmende på en gang. Det er vanskelig når det blir slik, det er liksom den ene som kom seg unna, men som fortsatt hjemsøker deg når du minst venter det.
Når du har kommet deg videre i livet og lagt det hele bak deg så kommer nettopp denne personen spaserende forbi deg på gaten, sender deg en tekstmelding eller statusen plutselig popper opp på facebook.
Er det slik at en aldri skal komme over denne ene personen? Er det virkelig personen en savner, eller er det alle følelsene som denne personen gir deg? Går det an å bli avhengig av en følelse?
♫ Mute
Onkel var så snill å kjørte meg til butikken i sta slik at jeg kunne kjøpe inn pizza, godteri og brus. Så i kveld skal jeg bare kose meg og slappe av med film og godterier. Mamma er ute med jobbgjengen, bror er ute med en kompis og stefaren min skal jobbe i kvled/natt, så jeg har en avtale med en håndfull filmer og pysjen min.
Kvelden blir som følger:
- Pysj
-Potetskruer
- En håndfull filmer jeg ikke har sett på lenge
- 2 store poser stjernemix
- Fanta i store doser
I løpet av neste uke skal jeg ut å ta bilder, så regner med det blir litt fotoblogging neste uke om det blir vellykket Nå derimot skal jeg se resten av MTV Made før jeg skal hive på meg pysjen.
Ha en god lørdagskveld folkens
