I wish today was a day where I could sleep in. Not to worry about
anything, just stay in my pyjama and do absolutely nothing at all.
Her ligger jeg henslengt på sengen, klokken er bikket ett om natten og fra min kjære macbook kommer det pingelyder som bare rakkern. Selv om jeg befinner meg helt på andre siden av jorden så må jeg være ålesundspatriot en gang iblant, så jeg ofrer nattesøvnen min for å få med meg kampen mot Sandefjord. Jeg har til og med tippet for anledningen, og så langt ser det ganske lyst ut. Trenger bare mål fra Aalesund snart.
Når sant skal sies så er det ikke bare det jeg ofrer nattesøvnen min for, jeg har også snakket med min kjære familie hjemme som strever med å få til webkamera på datamaskinen. OI, der scorte Diego Silva! Men ja, stefaren min har vertfall gitt opp kampen mot webkameraet og sier jeg får ta det når jeg kommer hjem på besøk… I Desember…
Men over til noe helt annet. Jeg håper hver eneste en av dere nyter livet hjemme i Norge! For hver eneste dag som går her så kjenner jeg at jeg virkelig savner ekte norsk smågodt og stjernemix posene! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg frivillig kunne betalt flybilletten til noen om de ville tatt med seg kilovis med smågodt og stjernemix til meg!
Nå er ikke jeg i besittelse av penger til nettopp dette, så jeg får heller fortsette å friste meg selv med bilder på internett. Ja du leste rett, det er så drastisk at jeg sitter å googler stjernemix for å se på bilder av den vidunderfulle posen med det fabelaktige godteriet nedi. Når jeg kommer hjem i Desember kommer jeg til å bli feit(ere)!
Nå må jeg nesten ta kvelden snart, må bare holde meg våken gjennom resten av omgangen. I morgen kan jeg forhåpentligvis logge meg på norsk-tipping sine sider for å oppdage at jeg plutselig har litt mer lommerusk å rutte med. I mellomtiden kan dere kose dere med dette bildet;
Bilde lånt fra: www.yellowman.dk
I dag når jeg våknet så våknet jeg med et smil om munnen, jeg var skråsikker på at det kom til å bli en bra dag! Jaggu hadde jeg ikke rett også! Vi startet dagen med lørdagsfrokost med (nesten) hele familien, hvor jeg og Jannicke disket frem boller og nystekte vaffler, så gikk vi ut i strålende solskinn å spiste frokost. En utrolig god start på dagen om jeg må få si det selv.
Jannicke har tatt over vaffelstekingen mens jeg dokumenterer
Beste lørdagsfrokosten på lang tid! Solbrillene er såklart på plass.
Jannicke & Sunniva er strålende fornøyd med frokosten.
Det ble en like god lørdag som jeg forventet, jeg har hatt overskudd av energi hele dagen og ikke klart å stå still i det hele tatt. Jeg har støvsugd underetagen i huset, samt kostet sand ut av garasjen etter hawaiipartyet som vi hadde for en tid tilbake, samt ryddet rom og skap. Jeg må være fryktelig heldig om jeg i det hele tatt får sove til natten? Hvor kommer all denne energien fra!?
Så lang tid tok det før internetten endelig var i hus! Ni uker tok det til vi fik routeren, så gikk det rundt tre-fire dager, og i dag ringte jeg internettleverandøren, ventet en tre kvarter med fancy heismusikk, så fikk vi internetten fikset!
Endelig er internett i boks, noe som gjør det enklere for alle fire i huset med tanke på kontakt med omverdenen, bank og alt som har med skole å gjøre. En har virkelig ikke anelse på hvor avhengig en blir av å sitte forann en dataskjerm å surfe rundt på internett før internetten forsvinner.
Er en stund siden siste bloggpost ble skrevet, og jeg må få nevne at jeg hadde en veldig bra ferie. Jeg klarte selvsagt å få førstegrads forbrenning første Søndagen i ferien, noe som gjorde at jeg fikk blemmer og styr over hele magen. Det var ikke fullt så flott. Men jeg koste meg mye likevell, vi hadde en flott roadtrip til Lancelin hvor de andre sandsurfet; siden jeg hadde handikap så var jeg dagens fotograf, noe som passet meg ypperlig. Ferien var vertfall strålende, det var utrolig greit å ha to uker fri (selv om jeg hadde ufattelig mye skolearbeid som måtte gjøres).
Slenger ut litt bilder fra sandsurfingen i Lancelin:
Ellers så var jeg og housematen min Renèe på håndballcup på Fredag, vi spilte for skolelaget vårt, noe som var ufattelig kjekt. Til tross for at jeg ikke kunne bøye kneet mitt etter cupen var ferdig så angrer jeg ikke et sekund! Det var en ufattelig kjekk opplevelse å spille cup mot de andre skolene i Perth, og vi møtte på et par tre-fire landsmenn. Viktigst av alt så vant vi alle kampene våre, og hadde en virkelig nervepirrende finale som endte i ekstraomganger og straffekonkuranse, men jaggu så tok vi å vant finalen også!
Jeg og Renèe er de to helt ytterst på høyre.
